top of page

Alternativ behandlingsloven

Loven om alternativ behandling regulerer helserelatert behandling som utøves utenfor den offentlige eller private helse- og omsorgstjenesten av behandlere som ikke er autorisert helsepersonell.

 

Om alternativ behandlingsloven

Lov om alternativ behandling har som formål å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling, samt å regulere adgangen til å utøve alternativ behandling. Loven gjelder alle alternative behandlere, ikke bare dem som er omfattet av den frivillige registerordningen.

 

Hva alternative behandlere kan og ikke kan

Alternative behandlere kan utøve behandling når hensikten er (lovens §§ 6 andre ledd og 7 andre ledd)

  • å lindre eller dempe symptomer forårsaket av sykdom eller bivirkninger av gitt behandling.

  • å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.

Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser skal skje i samarbeid med, og i forståelse med, pasientens lege når pasienten er myndig og har samtykkekompetanse etter pasientrettighetslovens § 4- 3 første og andre ledd.

Alternative behandlere kan ikke

  • utføre medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienten (lovens § 5).

  • behandle allmennfarlige smittsomme sykdommer (lovens § 6).

  • behandle andre alvorlige sykdommer og lidelser (lovens § 7).        

l.jpg

Taushetsplikt

Loven gir også utøvere av alternativ behandling taushetsplikt (lovens § 4), som i lov om helsepersonell fra 1999, jf §§ 21 til 25) Alternative behandlere har like strenge krav for å behandle alle opplysninger på like linje som helsepersonell. Man kan for eksempel ikke ta med seg identifiserbare opplysninger hjem.

 

Beskyttet tittel

Det er bare helsepersonell med autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner yrkesgruppen (lovens § 8 første ledd, jf helsepersonellovens § 74).
Bare den som er registrert i det frivillige registeret har rett til å bruke betegnelsen registrert i tiknytning til sin yrkesbetegnelse som alternativ behandler (lovens § 8 fjerde ledd).

Ingen må uriktig benytte titler eller markedsføre virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som helsepersonell, eller er registrert som alternativ behandler.

Overtredelse av loven er straffbart (lovens § 9).

Sist oppdatert: 26. februar 2015.

 

 

Lovdata

​Alternativ behandlingsloven i fulltekst. Klikk på linken her

Alternativ behandling utgjør en vesentlig del av våre helsetjenester
 
Det er konklusjonen i en fersk rapport som har sett på bruk av alternativ behandling i Norge. Samlet sett brukte nordmenn over 4 milliarder på alternative behandlinger i fjor.
Av Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 08.03.2017

I tillegg til den konvensjonelle behandlingen som tilbys i helsevesenet, velger mange å bruke alternative behandlingsmetoder. Man oppsøker en behandler, bruker urter og naturmidler eller man velger selvhjelpsteknikker. Annethvert år blir nordmenns bruk av alternativ behandling undersøkt av NAFKAM, Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin.

I spørreundersøkelsen gjort i november 2016, oppga 36 prosent å ha brukt alternativ behandling en eller flere ganger i løpet av året. Det betyr at det er færre som oppsøker og bruker alternativ behandling nå enn for to år siden, men de som gjør det bruker mer penger. Totalt sett er det er brukt i underkant av 4,2 milliarder kroner. I 2014 var denne summen 3,9 milliarder kroner.

 

Flest  kvinner
Undersøkelsen, som ble gjort som et telefonintervju blant 1001 personer over fenten år, forteller oss at rundt en av fire voksne nordmenn oppsøkte alternativ behandler i 2016 - de fleste utenfor helsevesenet, men også av helsepersonell både innenfor og utenfor helsevesenet. De som oppsøkte alternativ behandler brukte i snitt ca 2750 kr hver.

 

Forskerne brukte en forhåndsdefinert liste over de 9 mest brukte behandlingsformene: akupunktur, homeopati, soneterapi, healing, kinesiologi, massasje, naprapati, osteopati, kopping, samt eventuell “annet”. Til sammen finnes det rundt 200 ulike alternative behandlingsmetoder.

 

I tillegg ble intervjuobjektene spurt om bruk av kosttilskudd, samt egenbehandling med plantebaserte legemidler - naturmidler, naturlegemidler, urtemedisin, og selvhjelpsteknikker som meditasjon, yoga, tai chi, qi gong og lignende.

Utover det vi betaler hos behandlere, bruker vi over 3000 kr på kosttilskudd, urter, naturmidler og selvhjelpsteknikker.

 

Nesten halvparten av kvinnene - 46 prosent, oppga at de hadde brukt alternativ behandling. Rundt 1 av 4 menn – dvs 28 prosent, sa det samme. De som bor på Østlandet bruker alternative behandlingsmetoder mest og de som er ynger mer enn eldre.

 

Mest massasje

Av behandling gitt utenfor helsevesenet er massasje den behandlingsmetoden som er mest brukt. Nær 12 prosent oppgir å ha gått til massør. Derpå følger akupunktur, naprapati, soneterapi og osteopati, kopping og healing, homeopati og kinesiologi. Kun 1,8 prosent oppgir ”annet”.

 

 

Behandling for barn

Det finnes flere alternative behandlingstilbud som er egnet for vanlige helseplager og problemer hos barn og unge. Av de spurte i undersøkelsen var det 23 prosent som oppga å ha ansvar for barn og disse ble spurt om de hadde benyttet alternativ behandling for å forebygge, kurere eller lindre et helseproblem hos barnet de siste 12 måneder.

 

 I overkant av 5 prosent svarte at de hadde tatt barnet til alternativ behandler. I tillegg får rundt 15 prosent av barna kosttilskudd og urtemedisin. Men også tilrettelegging av selvhjelpsteknikker og annen type alternativ behandling brukes av barn.

 

 

Holder seg friske

Intervjuobjektene ble spurt hvordan de vurderer egen helse. De som sier de har brukt alternativ behandling, og de som ikke har, oppgir temmelig lik tilstand og rundt halvparten svarer ”Ganske god helse”. Forskerne sin tolkning av dette, er at de fleste respondentene opplever sin helse som god, uavhengig om de bruker alternativ behandling eller ikke.

 

Men de som ikke har behov for hjelp oppsøker det jo heller ikke. Kan det være at de har så god helse fordi de har brukt alternativ behandling for sine plager og problemer?

 

Så mye som 58 prosent av de som har brukt alternativ behandling, inkludert urter, naturmidler og selvhjelp oppgir at dette har ført til en forbedring av deres helsesituasjon. Samtidig mener 95 prosent at det ikke har forverret situasjonen.

 

I dette ligger at 4 prosent har opplevd en forverring. Rapporten sier ingenting om dette er forbigående og alminnelig forverringer eller om det er skadelig og vedvarende forverringer.

 

Til tross for en relativt høy bruk, på linje med øvrige europeiske land, oppsummerer forskerne at vi har vi grunn til å tro at en viss nedgang i bruk av alternativ behandling delvis skyldes økt oppmerksomhet generelt i samfunnsdebatten. Som kjent har det blant annet pågått omfattende hets kampanjer fra motstandere av alternativ behandling.

 

Tallene fra 2016 viser i grove trekk en nedgang i andel brukere av alternativ behandling sammenlignet med 2012 og 2014. Samtidig bruker befolkningen som helhet klart mer penger på denne form for helsehjelp.

bottom of page